44
Yezozey Yusef iman ennét dat ayet-mas
Yenna Yusef i amɣar n inaxdamen ennét : « Aṭker ibelbaḍ n ǎddunet wih, eǧ-asn awa eddoben. Er aẓref dɣ imawen n ibelbaḍ nsn. Dɣ abelboḍ n wa meḍreyen, eǧ ds aẓref ennét, aked elkasin wa yeknen dɣ aẓref. » Yeǧa ǎwadem awa has yenna Yusef. Déndɣ d yeffo ahel wa heḍen, eglen Dg Yaƹqub entenéḍ d iheḍan nsn. Efelen aɣrem, beššan wr oǧeǧǧen animér, as yenna Yusef i amɣar n inaxdamen ennét : « Enker, aweḍ-tn, en asn : « Mafol as taǧǧem elɣib dɣ édeg n elxér wa teǧrewen ? Mafol tokerem elkas wa dɣ isas elwezer, elkas wa dɣ ilammed awa iǧen d awa hé eǧin ? Elɣib mǎqqeren a teǧem deh ! »
Yosen in ales, illeɣet asn awa has yenna Yusef. Ennen as : « Ma yǎmos waɣ heret ? Xaram-aneɣ in neǧa awén-ɣ ! Ner-d aẓref wa newey s Kenƹan, wa nosa dɣ ibelbaḍ nnɣ. Ma-fol as éd naker aẓref méɣ oreɣ dɣ tǎɣǎhamt n ales wéndɣ ? Kud nosa elkas dɣ kaya n iyyen deneɣ, yemmetet ! Éd neqqel dédih éklan ennek. » 10 Yenna amɣar n elxeddamen : « Eɣbaleɣ. Beššan ǎmǎker ɣas a-hé yeqqelen akli hin, wi heḍnén esserexen, éd eǧlin ». 11 Esseɣseren kaya nsn hik, oren tn. 12 Yeǧǧeh ales asefferetwi, yebda s kaya n wa mǎqqeren, yezzehrey s wan wa meḍreyen. Yemesa elkas dɣ abelboḍ wan Benyamin. 13 Ermaɣen, essenxeren iselsa nsn, erren kaya fol iheḍan nsn, emlellayen aqqelen aɣrem. 14 Eweḍen Yehuda d ayet ma-s ɣor Yusef : iha tǎɣǎhamt ennét animér. Erkeƹen dat-s udem yewaḍ ǎmǎḍal. 15 Yenna hasn Yusef : « Mafol taǧǧem awén-dɣ ? Wr teɣelem as ǎwadem hund nk yeddobet éd elmed awa iǧen ? » 16 Yenna has Yehuda : « Ma hak éd nen dimaɣ ? Ma hak éd nen baš éd teflesed in wr neḍlem ? Messineɣ a haneɣ yermesen. Éd neqqel éklan ennek, nekkenéḍ d was nosa elkas dɣ abelboḍ ennét.. » 17 Yenna Yusef : « Kela, Wr eddobeɣ éd egeɣ awén ! Wr éd awyeɣ ar was oseɣ elkas dɣ abelboḍ ennét. Wi heḍnén eqqelnet ɣor tisn dɣ elxér d esselamet. »
18 Yoheẓin Yehuda sollan ɣor Yusef, yenna has : « Adobeɣ éd enneɣ tafert iyyet, wr-t key tzewweššen ? Key wa yolan d Ferƹaon. 19 Asihey wa yezzaren, tessestened aneɣ kud nela abba nnɣ animér d ǎmeḍray iyyen heḍen. 20 Nelleɣet ak n innin amɣar nnɣ yeddar, nela ǎmeḍray, yekreht abba nnɣ dɣ tewehre ennét, yere hullan. Berén mas ta eba, wr has-d yeqqim ar enta, aŋŋas ebat. 21 Tenned aneɣ : « Awyet id, ereɣ éd t-enyeɣ s teṭṭawenin ». 22 Nelleɣet ak innin wr neddobet éd t-id nawiy, kud wr-t in nerre, abba nnɣ éd t-iba. 23 Tenned aneɣ kud wr ti-d newey, kela wr d entaset, wr key éd neney. 24 Neqqel ɣor abba nnɣ, nenna has awa haneɣ tenned imda. 25 As aneɣ yezmahel animér éd hin nawey isudar, 26 Nenna has : « Wr neddobet éd neǧel ar neddew d ameḍay nnɣ, fol as amɣar wan ǎkal, kud wr hin nose neddew ds, iǧaneɣ eššeɣel wan innin wr-t éd neney, wr haneɣ éd yerrexeb ». 27 Yenna haneɣ abba nnɣ : « Tessanem as tǎmǎṭ in Rašél, wr ds ekreheɣ ar essin arrawen. 28 Iyyen ebat ; tiǧenen ekšen-t exxuten, édét mn axarok wa iǧa eggeden isǎlan ennét. 29 Teram éd hi tawyim aked wa heḍen ! Kud yeǧrewt haret iyyen, nk éd emmeteɣ dɣ tewehre-hin ». 30 Dimaɣ, menek awa hé egeɣ éd eqqeleɣ ɣor abba hin sel arraw waɣ ? Tǎmeddort n abba nnɣ togda d awa hé yeǧrewen arraw waɣ 31 Éd t-iba kud wr hin neqqel neddew d arraw. Dɣ érét-nnɣ, s tewehre ta iǧa, éd iba abba-nnɣ. 32 Enneɣ as i abba-hin : « Kud wr d erreɣ arraw, nk as ǎnaḍlam ». 33 Inhod, ey ahi éd eqqeymeɣ déɣ, eṭṭefi nk, éd umaseɣ akli ennek, ey arraw éd iǧel, enta d ayet-mas. 34 Wr eddobéɣ éd eqqeleɣ ɣor abbahin sl arraw. Wr eddobéɣ ǎhenay n toẓẓért ta hé tegrewet abbahin. »