4
Ke Kegkukuma ki Pedro wey ki Juan
Ne ketà te kemulu pà edlalag si Pedro wey si Juan te menge etew, ne mid-uvey en kandan ke menge terebpelengesa, ke mepurù dut te menge ebantey kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, wey ke menge Sadyusiyu. Nengeepes dan dut te impenurù eni Pedro te kegkevanew ni Hisus se tuus te egkevanew red keuremà ke menge etew ne minatey ne mibperetiyaya ki Hisus. Ketà ne midsigkem dan si Pedro ki Juan ne geina te meapun en arà ne mibilanggù dan taman te nepawà. Ugaid ne merakel se mibperetiyaya ki Hisus dut te menge etew ne nekerineg te lalag ni Pedro, ne arà ne mid-iseg ke kerakel dut te meama rà ne menge lelima ne ngivu.
Ketà te neketundug ne hewii, ne nevurun dut te inged ne Hirusalim ke menge egkeunutan te Hudiyanen, ke menge pekilukesen, wey ke menge meyterù te penduan. Elin dema rutun ne si Anas ke Pinekemepurù dut te menge Terebpelengesa, si Keyipas, si Juan wey si Alejandro, wey ruen duma ne menge suled dut te Pinekemepurù ne Terebpelengesa. Ne impeetuvang dan si Pedro wey si Juan ne mibpenginsaan dan te, “Engkey ki gehem kayi te ingkeulii rin ini se etew? Ne endei kew megkuwa te ini ne gehem?”
Ne midlumun ki Pedro ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midtavak se egkahi te, “Sikiyu ne menge egkeunutan dey wey menge pekilukesen dey, embiya iyan niyu id-insà kenami mekeatag kayi se meupiya ne ned-ulaula te ini ne etew ne daan ne pungkù wey embiya iyan niyu id-insà ke engkey ki gehem se ingkeulii rin, 10 ne sikiyu wey langun ne menge etew te Israyil ne sebuta niyu te iyan kebpekeitindeg kayi te meama ne ini se etuvangan niyu ne neulian en su atag dut te gehem ne ibpepevayà dut te ngaran ni Hisu Kristu ne riyà ebpuun te Nesarit. Si Hisus ini ke impelansang niyu riyà te pinebelavag ne kayu, ugaid ne mibanew en te Eleteala. 11 Si Hisus ini se nekahi dut te Lalag te Eleteala ne impesurat din dengan se egkahi te,
‘Ke pelaus ne mid-engkeran
dut te sikiyu ne ebpemevaley
su kunaan niyu ke warà rantek din,
ne iyan en iya ini
nepemilì ne segkad te valey.’
12 Ne sikandin dà se ebpekepeliyu keytew rut te keberedusaan tew,” ke si Pedro, “su warà duma ne kayi te ampew te dunya ne imbehey te Eleteala ne ebpekegaga ne ebpekepeliyu keytew su sikandin dà.”
13 Ne guna su nekita rut te menge Perekukum te kenà egkeandek si Pedro wey si Juan ne edlalag ne negeyip dan su netuenan dan te mevavà se nepengedian kayi te deruwa su menge etew rà dè duen. Ne ketà ne netenuran dan te midumdumaan dan ni Hisus. 14 Ne warà dan mekekahikahi su nekita ran ini se meama ne daan ne pungkù ne neulian ne ed-itindeg ketà te uvey ni Pedro ki Juan. 15 Tembù be impeluwal dan en ketà te egkukuman te mibpein-inseey ini se menge Perekukum te, 16 “Engkey se ed-ul-ulaan tew kayi te menge etew ini?” ke sikandan. “Su netuenan te langun ne menge etew kayi te Hirusalim te mibaal dan te ulaula ne mekegeyip nevenar, ne kenà tew igkeparew. 17 Ugaid,” ke sikandan, “ne ibaag tew kandan te kenà dan en maa ebpekelalag te misan engkey ne etew mekeatag dut te ngaran ni Hisus su apey kenà pà ebpekeeneb ini rut te menge etew.”
18 Ketà ne mid-umew ran si Pedro ki Juan ne imbaag dan kandan ne migkahi te, “Kenà niyu en be igkepenurù etawa ibpekelalag ini mekeatag ki Hisus.”
19 Ugaid ne migkahi si Pedro wey si Juan te, “Pegpegitunga niyu ke endei rapit te metidtu riyà te etuvangan te Eleteala te ebperumaruma key keniyu etawa ebperumaruma key te Eleteala. 20 Su kenà egkepakey ne ebpekeengked key se ebpemenudtul dut te nekita te mata rey wey nerineg dey.”
21 Meilut nevenar se kinebaag kandan dut te menge Perekukum, ne ketà ne impeliyu ran en. Warà dan metikà te ebpekesakit si Pedro ki Juan su neandek dan dut te langun ne menge etew ne edeyù te keupiya te Eleteala su atag dut te ini ne ned-ulaula. 22 Ne ini se nepungkù ne etew ne neulian dut te mekegeyip ne ulaula ne labi en epat nepulù se rahun din.
Mibpengeningeni ke Menge Mibperetiyaya te Ebeheren te Eleteala ke Hinawa Ran te Ibpemenudtul Dan ke Lalag Din
23 Guna su impeliyu ran en si Pedro ki Juan ne mid-ulì dan en diyà te menge ruma ran ne mibperetiyaya, ne mibpenudtul dan en ke langun ne migkahi dut te menge terebpelengesa wey menge pekilukesen. 24 Nerineg dà dut te menge mibperetiyaya ne nevurun dan te neseveka se hinawa ran te ebpengeningeni te Eleteala. “Is, ke Eleteala ne ebayàbayà te langun, sikuna ke midlimbag te langit wey tanà wey ke rahat wey langun ne tahù ketà. 25 Su impekahi nu rut te keep-epuan dey ne si David ne sugsuhuen nu ibpepevayà dut te Kedlumun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne migkahi te,
‘Meambe ke neepes ke menge etew ne kenà Hudiyanen?
Ne meambe ke netahù te itungan dut te menge etew
se ed-ulaula ran te ed-atu ki Hisus
su ini ne ulaula ne kenà dan egketuman.
26 Su mibpenehana en ke menge datù kayi te ampew te dunya,
ne nevurun en ke menge egkeunutan
su ed-atu dut te Eleteala ne Kerenan;
uya, egkunterà dut te Impasad din ne Ebperetuen te langun.’
27 Is, Eleteala,” ke sikandan, “ini se impekahi nu ki David dengan ne netuman en su nevurun en ke menge Hudiyanen wey ke kenà menge Hudiyanen diyà te engki Hirudis wey si Gubinedur Punsiyu Pilatu kayi te inged ne Hirusalim su neseveka ran en ne egkunterà ki Hisus, ini se sugsuhuen nu ne meputì nevenar se atey rin, ini se Impasad nu ne Ebperetuen te langun. 28 Iyan dan mid-ulaula ne ini se raan en ne netahù te itungan nu ne egked-ulaula. Netuenan nu ini su ruen gehem nu wey ini se kiyug nu ne egked-ulaula. 29 Na guntaani, Kerenan, netuenan nu ini se mevaher ne menge imbaag dan kenami. Behera nu ke hinawa rey ke sikami ne menge sugsuhuen nu, su apey key kenà egkeandek te kebpenudtul dut te lalag nu. 30 Ipayag nu ke gehem nu su apey egkeulii ke menge ederaru wey ipekita nu ke ebeelan nu ne mekeinuinu wey ulaula nu ne mekegeyip ibpepevayà dut te ngaran ni Hisus ke sugsuhuen nu ne meputì nevenar se atey rin.”
31 Guna su nekeipus dan se ebpengeningeni ne neheram dan ne migkugel te Eleteala ini se baley ne nevurunan dan. Ne langun dan ne midlumunan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, ne ketà ne mibmevaher en ke hinawa ran te ebpemenudtul dut te Lalag te Eleteala te warà kegkeandek dan te piya engkey ne etew.
Mibpevegbehayà te Langun ne Menge Kearen Dan ke Menge Mibperetiyaya ki Hisus
32 Langun dan ne mibperetiyaya ki Hisus ne egkeseveka ke itungan dan wey hinawa ran. Warà seveka kandan ne nekepegitung dut te kandin ne menge aren ne kandin dà, ugaid ne mibpevegbehayà dan te langun ne kearen dan. 33 Ne ini se menge kedserihan, ne dekelà se gehem dan te ebpesabut te nevanew en si Hisus ke Kerenan tew. Ne rekelà se penaub te Eleteala dut te langun dan. 34 Tembù be warà seveka kandan ne ruen kurang din dut te keuyehan, su embiya ruen seveka ne ruen kurang din ne ke menge ruma rin ne ebpasa te tanà etawa baley ran ne ke elehà din 35 ne ibehey ran dut te menge kedserihan su apey ed-um-umunen dut te langun atag dut te kurang kandan.
36 Ketà ne hewii ne ruen senge etew ne ed-ingaranan ki Jose ne diyà in-anak te Sipru. Hudiyanen sikandin ne kevuwaran ni Levi, ne iyan in-ingaran kandin dut te menge kedserihan ne si Bernabe (ne iyan din meana ne “Ke Ebag-et te Hinawa te Ruma Rin”). 37 Ne ruen tanà ni Bernabe ne mibpasa rin ne ke elehà ketà ne imbehey rin dut te menge kedserihan.