27
Mid-untud si Pablo te Kapal se Ebpendiyà te Inged ne Ruma
Guna su neupakat dan te ibpeuntud key en te kapal te ebpependiyà te inged ne Ruma lusud te Italiya, ne impalad dan en si Pablo wey ke ruma rin ne bilanggù diyà te ki Julio ne senge etew ne kepitan dut te menge sundaru ne ed-ingaranan te “Kumpeniyà te Datù te Ruma.” Ne mid-untud key te kapal egenat te inged ne Edremitiyu se ebpevayà te menge inged ne kilid te rahat te pruvinsiya ne Asiya ne ketà ne migenat key en. Ne ruen ruma rey ne ed-ingaranan ki Eristarku ne riyà ebpuun te inged ne Tisulenika lusud te Mesidunya. Ne ke neketundug ne hewii ketà ne nekerunggù key diyà te inged ne Sidun, ne si Julio ini ne midtulengeran din si Pablo su intuhut din te ebpekepemenaug ne ebpekepenumbaley sikandin diyà te menge etew ne nekilala rin su apey ran mevehayi te piya engkey se kurang din. Ketà ne midlevundus key en ne geina te ebpekesurang key dut te mevandes ne keramag ne kayi key mibpevayà te divaluy dut te punul ne Sipri su egkeelangan ke keramag. Ne nekerapas key dut te rahat ne uvey te menge pruvinsiya ne Selisiya wey Pampiliya, ne nekerunggù key diyà te inged ne Mira lusud te Lisiya. Dutun ne ruen kapal ne riyà ebpuun te inged ne Elihendriya ne nekita rut te kepitan ne mehaan en ebpendiyà te inged ne Italiya ne impeuntud key rin ketà.
Migenat key en ugaid ne geina te ebpekesurang key te keramag ne menaney utew ke kapal te nekebpipira en ne hewii rutun, ne merehen se kebpekerunggù dey diyà uvey te inged ne Nidu. Ne geina te kenà ebpekelaus ke kapal su egkesurang dut te mevandes ne keramag, ne riyà key mebayà te divaluy te punul ne Krita ne egkeelangan te keramag ne midsehad key te migarang ne tuhar te punul ne ed-ingaranan te Salmun. Ne mibpehungkilid key en dut te beyvey te rahat ne nerehenan key te kebpevayà dey, ugaid netaman ne nekerunggù key diyà dapit ne ed-ingaranan te Mepmeupiya ne Edungguan uvey te inged ne Lasiya.
Geina te neuhet key dut te ibpevayà dey ne midsahad en ke hewii te menge Hudiyanen te edlimpas te egkaan ne mekeandek en ne idlaus su netuenan en te arà ne hewii ne ebpekeuma se keramag. Tembù mibaag ni Pablo sikandan se egkahi te, 10 “Menge ruma ku, ruen egked-ulaula tew ne mekeandek ke edlaus kiyu su egkereetan ini se kapal, ne egkelened ini se induran, ne sikitew ne ruen egkelened.” 11 Ugaid ne ini se kepitan te menge sundaru ne warà din pemineha ke imbaag ni Pablo su midsarig sikandin te lalag dut te kepitan te kapal wey ke lalag dut te tehikemuney. 12 Ne ke dungguan dutun ne kenà meupiya ne edtehuan te kapal embiya ke hewii te bagyu, tembù be ke kerekelan ne egkiyug ne edlaus su apey key mekeuma riyà te inged ne Pinisi diyà te punul ne Krita embiya egkepakey. Su meupiya ne edungguan arà taman te edsahad ke hewii te bagyu su egkeelangan ke keramag.
Nesuhat te bagyu ini se Kapal ne Mid-unturan eni Pablo
13 Ketà ne midrudsuen medsamber ke menayù ne keramag egenat te ebelevahan ne kunaan dan ke iyan edtuman ke netahù te itungan dan te edlaus dan en. Tembù be mibigkat dan ke mid-ulug dan ne perivatu dut te kapal, ne migenat key en, ne mibpevayà key diyà te beyvey te punul ne Krita. 14 Warà meuhet ketà ne midsamber te mevandes ne keramag ne riyà dapit te punul. 15 Ne nesuhat ke kapal ne kenà dey en igkepeiseg ke kapal su neveriyung en, ne mibelehad dey en ke endei ed-ewita ini se kapal dut te keramag. 16 Ne mibpevayà key diyà te divaluy te reisek ne punul ne Kewda ne neelangan ke keramag. Ne misan ingkereheni rey ne netehel dey te edtines ini se avang ne eguyuren dut te kapal ne mid-unturan dey. 17 Guna su netines en ke avang, ne mibagkes dan te rekelà ne tali dutun te kapal su apey kenà mewahey dut te keramag. Ne neandek dan embiya egkeewit ini se kapal te keramag ne ebpekehandrad diyà te kevevawen te wayig uvey te beyvey te inged ne Libya, tembù be in-awà dan ke puleyehan dut te kapal su misan menaney se ibpevayà din ne kenà egkeewit ini se kapal te keramag ne ebpekehandrad. 18 Ne bagyu pà lavew dut te neketundug ne hewii, ketà ne midrudsù dan te ebpenimbag dut te induran te kapal su apey meegkapi ne kenà melened. 19 Ne ketà te neketundug ne hewii ne ruen mevehat ne menge adir dut te kapal ne impenimbag dan en dema. 20 Ne nekebpipira ne hewii ne warà dey mekita ke andew wey menge bituen su warà pà lavew med-engked ke bagyu, netaman ne warà en kayi te itungan dey se egkeuyag key pà.
21 Su nekebpipira en ne hewii ne warà mekekaan ke menge etew ne migkahi si Pablo kandan te, “Menge ruma ku, embiya perem mibpemineg kew dut te imbaag ku keniyu te kenà kiyu ed-awà diyà te punul ne Krita, ne kenà tew imbe egkeseharan ini se ned-ulaula tew wey warà tew impenimbag arà se induran. 22 Ugaid ne ebuyuen ku keniyu guntaani ne kena melagew te hinawa niyu su warà misan seveka kenitew ne egkepatey su ini rà se kapal se egkereetan. 23 Su geina te merukilem ne ini se Eleteala ne kemuney kediey ne iyan ku ebpengerapen, ne mibpekitakita kedì ke suluhuen din 24 ne migkahi te, ‘Ey Pablo, kenà ka meandek su ebpekeuma ka diyà te Datù te inged ne Ruma. Ne misan ke menge ruma nu kayi te kapal ne warà seveka kandan ne egkepatey su atag dut te limù te Eleteala kenitew.’ 25 Ini se migkahi rut te suluhuen,” ke si Pablo, “ne dutun ne kenà kew meuru su ebperetiyaya a te Eleteala te edtumanen din arà se migkahi rin kediey. 26 Iyan dà egked-ulaula ne ebpekehandrad kiyu diyà te punul.”
27 Ne ketà ne ikesepulù en wey epat ne kerukileman te ked-ewita kenami te bagyu ne diyà key pà te rahat ne ed-ingaranan te Miditeranyu. Guna su metaneb en se kerukileman, ne nepegitung dut te menge etew ne migelevek kayi te kapal te kalu ke nekeuvey ran en te kelupaan. 28 Ketà ne in-ulug dan te talì ne ruen perivatu ne in-iket su edtegkaran dan ke keralem dut te wayig ne netuenan dan se deruwa rà nepulù ne repa se keralem din. Ne nekeiseg dan dutun ne midtegkad dan maa ne netuenan dan se sepulù dà wey lelima ne repa se keralem din. 29 Ne neandek dan su kalu ke ebpekehandrad ini se kapal te menge batu, tembù be in-iket dan ke epat ne menge perivatu diyà te ulinan te kapal su apey kenà ebpekeiseg, ne mibpengeningeni ran te egkepawà en perem. 30 Ne nepegitung dut te menge etew ne migelevek kayi te kapal se ed-awà dan perem su ebpemelahuy ran. Ketà ne impenaug dan arà se avang su apey kun uvag egkeperiwetuwi ke dulung te kapal. 31 Ugaid ne migkahi si Pablo diyà dut te kepitan wey menge sundaru rin te, “Embiya ed-awà kayi te kapal ini se menge etew ne egelevek ne kenà kew ebpekehaun.” 32 Ne ketà ne mibidtew dut te sundaru arà se tali ne in-iket dut te avang ne neulug diyà te rahat.
33 Guna su egkepkepawà en ne mibuyù si Pablo te langun dan ne egkaan. “Nekedsepulù en wey epat ne hewii,” ke si Pablo, “ne midtigker kew te kegkeandek niyu ne warà kew mekekaan te misan engkey rà. 34 Tembù be ebuyuen ku keniyu te kaan kew su apey kew ebmeveherbeher. Su kenà kew egkekeiran.” 35 Ne ketà te nekahi ni Pablo arà ne migkuwa te pan ne mibpeselemetan din te Eleteala ne mibpenevìtevì din ne migkaan din. 36 Ne dutun ne mibmeupiya se hinawa ran, ne langun dan ne migkaan. 37 Ne sikami ne deruwa nehatus wey pitu nepulù wey enem dutun te kapal. 38 Guna su nengevulung key en, ne impenimbag dan ke induran ne trigu su apey meegkapi arà se kapal.
Nereetan en ke Kapal ne Mid-unturan eni Pablo
39 Guna su nepawà en ne warà mekilala dut te menge etew ne egelevek kayi te kapal ke engkey ne punul arà se uvey rey, ugaid ne nekita ran arà se nekesuluk ne rahat ne ruen ketà beyvey ne pantad. Ne nepegitung dan te ibperunggù ketà ke kapal embiya egkepakey. 40 Ketà ne mibidtew ran ke tali ne in-iket dut te menge perivatu su apey metehak, ne mibpengekar dan ke tali dut te menge pura ne ebpetidtu dut te kapal. Ne ibpeitindeg dan maa ke puleyehan diyà te rulung su apey egkeewit dut te keramag ini se kapal diyà te beyvey. 41 Nekeuma ini se kapal diyà te mevavew ne wayig ne nekehandrad en dutun. Su ke rulung dut te kapal se nekehandrad ne kenà en egkewaleng, ugaid ne ke ulinan din ne egkerumpak dut te derekelà ne menge baleg ne egkehuvar en.
42 Netahù te itungan dut te menge sundaru te ebpeimetayan dan ke menge bilanggù su apey ran kenà ebpekepemaras diyà te beyvey se ebpelahuy. 43 Ugaid ne ke kepitan te menge sundaru, ne warà din ituhut te ed-imetayan si Pablo, ne midawey rin sikandan. Ne ketà ne insuhù din dut te langun ne metau ne ebpemaras te edlumbuk en diyà te wayig ne ebpemaras diyà te beyvey. 44 Ne sikandan ke kenà metau ne ebpemaras ne migkahi rin kandan te egkuwa ran te papan etawa nengetamped ne pengawid dut te kapal ne egentunganan dan te edunggù. Ini se mid-ulaula rey ne langun dey ne nekerunggù, ne warà nekeiran.