21
Mibpendiyà si Pablo te Inged ne Hirusalim
Mid-ewaan dey ketà ke menge etew, ne mid-untud key en te kapal ne migenat. Ne midtilandeng dey se kebayà dey ne nekeuma key riyà te inged ne Kus. Ne ke neketundug ne hewii ne nekeuma key riyà te inged ne Rudas ne egenat ketà ne midlaus key diyà te inged ne Petara. Ketà ne ruen kapal ne ebpendiyà te inged ne Pinisiya lusud te Siriya ne mid-untud key ketà. Ne midsehid dey ke punul ne Sipriyu, ugaid ne mibpevayà key kayi te egkehivang ne midlaus key riyà te inged ne Tiru lusud te Siriya. Nekerunggù key ketà su ibpenrenà dan ke ruran te kapal ne mibpemenaug key. Ne rutun ne ruen menge mibperetiyaya ne nevalak dey ne mid-ubpà key riyà te kandan lusud te senge pedian. Ne ruen impayag kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne egketemanan ni Pablo, ne migkahi ran kandin te kenà sikandin ibpelaus diyà te inged ne Hirusalim. Ugaid ne guna su neuma en ke hewii te ked-ipanew rey rutun, ne migenat key en. Ne langun ne menge mibperetiyaya meama se meritan, abpeg te menge anak dan, se miduma kenami taman diyà te beyvey te rahat ne mibpenimbuel key se ebpengeningeni te Eleteala. Ketà ne mibpepemehetawey key ne mid-untud key en te kapal, ugaid sikandan ne mid-ulì dan en.
Ne mid-ewaan dey ini se inged ne Tiru ne midlaus key en ne nekerunggù key diyà te inged ne Tulemeyda. Ne mibpenumbelayan dey ke menge mibperetiyaya te ketà ne inged ne diyà key med-ubpà te senge hewii. Ne dut ke neketundug ne hewii ne mid-awà key se edlayag ne nekerunggù key diyà te inged ne Sisariya. Ne riyà key mid-ubpà te baley ni Felipe, senge etew ne mibpesabut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus, ne seveka sikandin dut te pitu ne etew ne meama ne nepemilì dan diyà te Hirusalim ne ed-amung te helevek diyà. Ne ruen epat ne menge anak din ne raha ne mibehayan te Eleteala te helevek te ebpayag dut te Lalag te Eleteala diyà te menge etew.
10 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey riyà ne ruen nekeuma ne senge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne ed-ingaranan ki Egebu ne riyà ebpuun te inged ne Hudiya. 11 Nekeuma rà kayi te kenami ne migkuwa rin en ke sebitan ni Pablo ne impevakù din en te paa rin wey belad din. Ne migkahi te, “Impesabut kenitew rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ini se kemuney kayi te sebitan ne iring kayi te kebekua kandin dut te menge Hudiyanen diyà te Hirusalim su ibpalad dan sikandin diyà te menge kenà Hudiyanen te ed-ul-ulaan dan kandin ke kiyug dan.”
12 Ne guna su nerineg dey arà, ne sikami wey ke menge mibperetiyaya dutun ne mibuyù dey ki Pablo te kenà sikandin ebpeleusen diyà te Hirusalim. 13 Ugaid ne migkahi rin te, “Meambe ke ebpeninehew kew se ebpekevehey kedì te kegkeuru? Su embiya idtuhut en ini te Kerenan tew ne si Hisus ne egketemanan ku kayi te kegelevek ku kandin ne idselakan ku en te kenà kebekua rà kediey su piya ed-imetayan e pà diyà.” 14 Ne guna su kenà dey egkevangen si Pablo ne migkahi key te, “Berekat ne iyan egketuman se kiyug te Kerenan.”
15 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey ketà ne mibpenines key en ne migenat key se ebpendiyà te Hirusalim. 16 Ne ruen menge mibperetiyaya ketà te inged ne Sisariya se miduma kenami te ebpendiyà te Hirusalim su in-ated key ran diyà te baley ni Menasun ne egkeubpaan dey. Senge etew sikandin ne riyà ebpuun te inged ne Sipriyu ne seveka sikandin dut te nengeuna ne mibperetiyaya ki Hisus.
Mibpekibalak si Pablo ki Santiago riyà te Hirusalim
17 Ketà te kebpekeuma rey diyà te Hirusalim ne nengehalewhalew ke menge mibperetiyaya dut te kebpekeuma rey. 18 Ne dut te neketundug ne hewii ne miduma kenami si Pablo se ebpendiyà te baley ni Santiago su ebpekibalak kandin ne ketà dema ke menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya. 19 Mibpenginginsà si Pablo kandan te, “Engkey red se egketemanan niyu?” Ne dutun ne mibpenudtul din ke langun ne mibpeveelan te Eleteala kandin diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen. 20 Nerineg dan ini se tudtul ni Pablo ne mideyù dan te Eleteala. Ne migkehiyan dan si Pablo te, “Netuenan nu, suled, te medmerakel en se menge ruma tew ne Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne langun dan ne meilut se kedtuman dan te penduan ne intetahak ni Moises. 21 Ne nerineg dan arà se tudtul ne ruen kun penurù nu te menge Hudiyanen ne ed-ubpà riyà te kenà Hudiyanen se engkeri ran te edtuman ke penduan ne intetahak ni Moises. Su impenurù nu kun te kenà dan en ebpeetusan ke menge anak dan. 22 Na engkey embe imbe ini? Su egkerineg dan iya te nekeuma ke en. 23 Iyan meupiya ne edumaan nu ini se egkehiyen ku. Su ruen epat ne menge meama kayi ne ruen impasad dan te Eleteala iring dut te betasan tew. 24 Duma ka kandan diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne amung ka te kedtumana dut te edtenuran ne betasan tew te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù. Iyan ka bayad dut te ibpelengesa ran ne ibehey te Eleteala su apey ran ebpekepetevungew. Embiya ed-ul-ulaan nu ini, ne egketuenan te langun ne menge etew te kenà benar arà se tudtul ne nerineg dan mekeatag kenikew ne egketuenan dan te meilut dema se kedtumana nu te penduan ni Moises. 25 Ugaid ne ini se menge kenà Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne ruen surat ne impeewit dey diyà te kandan se ebpesabut kandan te kenà dan megkaan te egkeenen ne indawey su inrenà ne siparat diyà te ledawan. Ne kenà dan megkaan te binatang ne ebpekelen dà, ne kenà dan megkaan te lengesa, wey kenà dan dema mebpengingniyug.”
26 Ne ketà te neketundug ne hewii ne miduma ni Pablo arà se menge meama ne mid-amung sikandin dut te kedtumana te edtenuran ne betasan te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù te kenà den pà edlusud te Nekebpuru ne Baley te Eleteala. Ne dutun ne midlusud si Pablo su ebpenudtul dut te menge terebpelengesa te pira ne hewii se kegkeipus dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù su embiya egkeipus en ne uman senge etew kandan ne ruen ibpelengesa rin ne ibehey te Eleteala.
Ke kedsigkem ki Pablo diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala diyà te Hirusalim
27 Ne guna su mehaan en egkeipus ke pitu ne hewii dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù ne ruen menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Asiya ne nekekita ki Pablo diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne mibaal dan te kegkeepes dut te merakel ne etew ne nevurun ketà ne midsigkem dan si Pablo. 28 Ne mibpememensag dan te, “Sikiyu ne menge ruma rey ne Hudiyanen, tevangi key su ini ne etew ne in-eneb din ke penurù din te menge etew te misan endei ne inged. Ne ebpekesurang ini se impenurù din te langun ne menge Hudiyanen wey ke penduan ni Moises wey misan ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne guntaani ne impelusud din en kayi te Nekebpuru ne Valey ini se kenà menge Hudiyanen ne egkeredsikan en.” ( 29 Tembù migkahi ran ini su nekita ran si Trupimu ne riyà ebpuun te Ipisu ne kenà Hudiyanen se ruma ni Pablo dutun te inged. Kunaan dan ke miduma ni Pablo te edlusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.)
30 Ini ne ingkeepes dut te langun ne menge etew dutun te inged ne Hirusalim ne nengevurun dan ne midsigkem dan si Pablo ne miguyud dan diyà te liyu ne midlekevan dan ke gumawan dut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. 31 Ne ed-imetayan dan perem sikandin, ugaid ne ruen nekepenudtul diyà te mepurù te menge sundaru ne Rumanu te egkehuvut ke langun ne menge etew diyà te inged ne Hirusalim. 32 Arà dà ne midtawag dut te mepurù ini se menge kepitan wey menge sundaru rin ne migaangaan dan se ebpendiyà dut te menge etew ne nevurun. Guna su nekita rut te menge etew ini se mepurù wey ke menge sundaru rin, ne mid-engked dan se ebadas ki Pablo. 33 Ne mid-uvey ini se mepurù ki Pablo ne midsigkem din ne impevakù din te deruwa ne sengkalì. Ketà ne mid-insaan din ke menge etew te, “Engkey ini etawa ne engkey se salà din?” 34 Ne mibpememensag te edtavak arà se menge etew, ugaid ne kenà ebpemegayun ke lalag dan. Meilut se kebmehurub dan, tembù be kenà egketuenan dut te mepurù te menge sundaru ke engkey se ned-ulaula ini. Ne ketà ne insuhù te menge sundaru rin te ibpeewit si Pablo kandan diyà te baher dan. 35 Nekeuma ran diyà te eheran te baher dan, ne mibitbit dan en si Pablo su kenà dan egkeeren ke menge etew. 36 Su ed-ehawen dan perem si Pablo se ebpememensag te, “Ed-imetayan tew!”
Mid-itindehan ni Pablo ke Kewagib din diyà te Etuvangan te Menge Etew
37 Dutun ne idlusud en perem dut te menge sundaru si Pablo diyà te baher dan ne migkehiyan din ke mepurù te sundaru te, “Engkey, egkepakey red be ke ruen idlalag ku kenikew?”
Migkahi ini se mepurù te menge sundaru te, “Menu, metau ke ves te edlalag te kinehiyan te Gerisiyanen? 38 Embiya iring ketà,” ke sikandin, “ne kenà bes sikuna ke etew ne riyà ebpuun te inged ne Ihiptu ne mid-atu te gubirnu ne mid-ewit te epat nengivu ne nebmetereman ne tulisan diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew.”
39 “Kenà a,” ke si Pablo, “su Hudiyanen a ne riyan a in-anak te dekelà ne inged ne Tarsu lusud te Selisiya. Ne embiya egkepakey ne ebuyuen ku kenikew te ebpekidlalag a kayi te menge etew.”
40 Ne midtuhut kandin ini se mepurù te menge sundaru. Mid-itindeg ketà si Pablo kayi te eheran te baher ne mid-uyew te belad din te mebpeeneng-eneng ke menge etew. Ne guna su neengked dan se mehurub, ne midlalag si Pablo kandan te kinehiyan te Hibruhanen.