19
Omenda va'e rehegwa nhe'ẽ
(Mt 5.31-32; Mc 10.1-12; Lc 16.18; 1 Co 7.10-11)
Heta nhe'ẽ porã porã omombe'u Hesu ha upe rire katu osẽ oho-vy Galiléia yvy-gwi, ohasa ysyry Jordão rovái. Judéia yvy-py oho. Upe-py heta eterei ijaty va'e oho hapykwéri. Oavyte-py ogweraha Hesu-pe. Ha hasy va'e kwéry-pe katu ombogwera joty oho-vy. Upe-py oĩ ave fariseu va'e. Ogwahẽ ou-vy iha-py. Omonhe'ẽavyse mo'ã Hesu-pe. Upéa-gwi oporandu íxupe:
—Omenda va'ekwe opoi rei ramo gwembireko-gwi, oiko joty tipo tekoha-rupi, he'i omonhe'ẽavyse mo'ã-vy Hesu-pe.
4-5 Ha Hesu he'i:
—Nhandejáry nhe'ẽ he'i a-rami:
“Yma ete va'ekwe kwimba'e ypy-pe ndive ojapo-ma ave kunha ypy. Upéa-gwi kwimba'e oheja va'erã gwu-pe osy-pe ave gwembireko oirũrã omoirũ teeharã ndive omenda hagwã. Mokõi va'e-rami ndoikovéi-ma. Peteĩxa ae onhomoirũ-ma oiko-vy va'erã”*
he'i Nhandejáry kwatia nhe'ẽ. Ma'erã napemonhe'ẽi upéa rehegwa kwatia nhe'ẽ peikwaa porã hagwã, oikwaa uka porã hagwã peẽ-my. Nhandejáry kwatia nhe'ẽ he'i hagwe-rami jaikwaa omenda va'ekwe rekoha. Ndoikovéi ha'e anho rei. Peteĩxa ae hekoha. Upéa-gwi tomomboi uka e'ỹ katu teko rei Nhandejáry remimbojehe'a, he'i fariseu kwéry-pe.
Ha'e kwéry katu he'i joty omonhe'ẽavyse-vy mo'ã íxupe:
—Aipo ramo, ma'erã he'i va'ekwe Moisés amyrĩ: “Erepoise ramo ne rembireko-gwi, ehai ranhe kwatia-rehe ereikwaa ukapa hagwã. Upéi eme'ẽ íxupe kwatia erepoi hagwã íxugwi” he'i va'ekwe Moisés amyrĩ. Ma'erã he'i va'ekwe yma gware upéa? he'i Hesu-pe oporandu-vy.
Ha Hesu he'i:
—Pende py'a ratã-gwi napehenduséiry nhe'ẽ. Upéa-gwi Moisés amyrĩ he'i va'ekwe peẽ-my pepoi hagwã pene rembireko-gwi. Ha ojejapo hagwe áry-py kunha ypy kwimba'e ypy ndive katu, gwĩ omoirũ va'ekwe Nhandejáry nde'íry voi va'ekwe opoi poi hagwã, he'i.
—Ha'e-ta peẽ-my: Gwembireko-gwi opoi rei va'e omenda jevy ramo, onhemongy'a va'erã, ojapo vai va'erã gwembirekokwe-rehe. Ha kwimba'e ambue ndive ae hembireko oiko va'e, gwembireko ojapo vai hese-gwi ae opoi va'e katu, nonhemongy'ái va'erã, ndojapo vaíry gwembirekokwe-rehe, he'i omenda va'ekwe-rehe.
10 Upe ramo he'i íxupe hemimbo'e kwéry:
—Aipo ramo, naiporãi-gwi japoi nhane rembireko-gwi, iporãve para'e nhande nhamenda e'ỹ jaiko-vy nhane anho rei jaiko, he'i íxupe.
11 Ha Hesu he'i íxupe:
—Nda'éiry upéixa, he'i. —Nda'éiry enterove va'e-pe omenda e'ỹ hagwã. Gwĩ Nhandejáry oipota omenda e'ỹ va'e-pe ae, upéa-pe aipo ha'e. Ndaha'éiry enterove va'e-pe rei ha'e.
12 —Napeteĩxairy omenda e'ỹ va'e. Oĩ oiko ypy ramo nahesãiry va'e. Nomendáiry. Ndaha'éiry omendasere'ỹ-gwi. Oĩ omenda e'ỹ va'e ikatu e'ỹ va'e. Oĩ ave omenda e'ỹ va'e nomendaséi-gwi. Hetea'e a'e omba'apo hagwã Nhandejáry nhande ruvixa-pe. Upéa-gwi nomendaséiry. Tomenda e'ỹ oiko-vy omendase e'ỹ va'e, he'i omenda e'ỹ va'e-rehe.
Mitã kwéry rehegwa nhe'ẽ
(Mc 10.13-16; Lc 18.15-17)
13 Upe ramo ojereru okwa-vy Hesu renda-py mitã opo omoĩ hagwã hese, ojapo hagwã oração hese. Ha hemimbo'e kwéry katu:
—Togweru e'ỹ katu mitã, he'i ojoko-vy mo'ã íxupe.
14 Ha Hesu he'i:
—Ani pejoko teĩ mitã ou va'erã. Tou katu xe renda-py, he'i joty Hesu. —Ha'e-ta peẽ-my: Kente kwéry onhemboete ukase rei va'e nomoirũi-ma va'erã Nhandejáry gwuvixarã-pe. Ha gwĩ onhembotuvixase e'ỹ va'e, mitã-rami hekomirĩve va'e ae, omoirũ-ma va'erã Nhandejáry gwuvixarã-pe. Upéa-gwi ani pejoko teĩ mitã ou va'erã, he'i mitã-rehe oikwaa uka-vy kiva'e po omoirũ-ta Nhandejáry-pe.
15 Upéi mitã-rehe opo omoĩ rire, osẽ oho-vy.
Karia'y imba'e reta va'e
rehegwa nhe'ẽ
(Mc 10.17-31; Lc 18.18-30)
16 Peteĩ óra-py ogwahẽ ou-vy Hesu ha-py karia'y imba'e reta va'e:
—Mbo'eháry, he'i Hesu-pe, —Mba'eixagwa ajapo-ta iporã va'e aikove hagwã Nhandejáry ndive apave'ỹ reheve, he'i Hesu-pe oporandu-vy.
17 —Ma'erã ereporandu xe-rehe iporã va'e-rehe, he'i. —Nhandejáry ha'e anho mante hekoha porã tee va'e. Nhandejáry ndive ereikove memese ramo, eiko katu Nhandejáry remimombe'ukwe nde rekorã-rupi, he'i upe imba'e reta va'e-pe Hesu.
18 —Heta hemimombe'ukwe. Mbava'e va'e xe ajapo-ta? he'i Hesu-pe oporandu-vy.
Upei he'i Hesu íxupe:
—“Ani ereporojuka teĩ. Ani eremoingo ambue mbue teĩ. Ani eremonda teĩ. Ani nde apu rei teĩ nde rapixa-rehe.* 19 Emboete ae katu nde ru nde sy ave. Ehayhu rei katu nde rapixa-pe ave nde rekove erehayhuha-rami”*
he'i upe imba'e reta va'e-pe Hesu.
20 —Upéa nhe'ẽ namokanhýi ahendupa aiko-vy, he'i Hesu-pe upe karia'y. —Kiva'e nhe'ẽ ajapove-ta? he'i oporandu-vy Hesu-pe.
21 —Peteĩ anho nderejapói nde reko agwyje hagwã, he'i íxupe. —Nde reko agwyjese ramo, eraha ranhe evendepa erereko va'e. Upe rire katu eme'ẽmba hepykwe iporiahu va'e kwéry-pe. Nde reko agwyje-ma va'erã, he'i íxupe. —Hetave oĩ va'erã nde-vy gwarã yváy-py. Ha upe rire katu eju xe moirũ, he'i upe karia'y imba'e reta va'e-pe.
22 Upéa nhe'ẽ ohendu ramo, ndovy'avéi oho-vy. Heta mba'e porã porã ogwereko-gwi, ojepy'a reraha oho-vy. Imytu'e'ỹ-gwi omba'e kwéry-rehe ojepy'a reraha oho-vy. 23 Upe ramo he'i Hesu gwemimbo'e kwéry-pe:
—Amombe'u-ta peẽ-my anhetegwa va'e. Imba'e reta va'e hasy peve omoirũ va'erã Nhandejáry gwuvixarã-pe.
24 —Amombe'u jevy-ta peẽ-my: Hasy eterei nhambohasa ka'ijugwasu kwa-rupi mymbagwasu camelo. Ha hasyve voi gwĩ imba'e reta-rehe ojerovia va'e omoirũ hagwã Nhandejáry nhande ruvixa-pe, he'i gwemimbo'e kwéry-pe.
25 Ha ha'e kwéry katu onhemondýi eterei-ma upéa ohendu ramo.
—Aipo ramo, kiva'e nipo onheresende va'erã, kiva'e nipo onheresende va'erã. Avave nonheresende mo'ãi arã ra'e, he'i ojóupe.
26 Ha ha'e katu osareko reko oĩ-vy hese kwéry:
—Ojéhegwi rei nonheresendéi arã avave. Nhandejáry ha'e anho mante oĩ ne resendeharã. Ha'e opamba'e rereko kwaaha voi, he'i gwemimbo'e kwéry-pe.
27 Upe ramo he'i Pedro:
—Upe imba'e reta va'e, mba'eve voi novendéiry ne moirũ hagwã-rehe, he'i. —Ha ore katu opamba'e oroheja oromoirũ hagwã. Mbava'e tipo ombohekovia va'erã ore-vy? he'i íxupe Pedro oporandu-vy.
28 —Anhetegwa va'e amombe'u-ta peẽ-my, he'i. —Peẽ xe moirũ va'e ame'ẽ va'erã peẽ-my gwarã. Upe Nhandejáry ombopyahupa omoatyrõmbaha áry-py, xe Nhande Ryke'y tee va'e agwapy va'erã Nhandejáry ogwapy haty-rehe. Pe apyka resaupa hesakã va'e ári agwapy va'erã enterove areko hagwã hembiapokwe pokwe-rehe. Upe áry-py peẽ ave pegwapy va'erã mburuvixa ogwapy haty-rehe doze apyka ári pegwapy ave va'erã pereko hagwã hembiapokwe pokwe-rehe Israel re'ýi kwéry doze tetã tetã-rupi oiko va'e-pe. 29 Ãy ha'e-ta enterove va'e-pe: Xe-rehe ha-py nde róga pygwa ereheja ramo, ombohekovia va'erã nde-vy ne rembiejare. Xe moirũ hagwã nde ryke'y ereheja ramo, nde ryvy ereheja ramo, ne reindy ereheja ramo, nde ryke ereheja ramo, nde kypy'ýry ereheja ramo, nde kyvy ereheja ramo, nde ru ereheja ramo, nde sy ereheja ramo, nde ra'y, nde rajy ereheja ramo, ne memby ereheja ramo, nde yvy ereheja ramo ave xe moirũ hagwã, ombohekoviarõ va'erã nde-vy ne rembiejare-rehe. Nde rexakwaa rei jevy va'erã. Hetave arã ome'ẽ va'erã nde-vy. Peteĩ ereheja va'ekwe rekovia ome'ẽ va'erã nde-vy cem peve, he'i. —Ereikove meme va'erã Nhandejáry ndive erepave'ỹ reheve. 30 Heta oĩ ãy onhemboeteve va'e. Ha upe rire katu ndatuvixa mba'éiry va'erã Nhandejáry-pe. Heta oĩ ãy onhemboete e'ỹ va'e. Ha upe rire katu tuvixa mba'e va'erã Nhandejáry-pe, he'i gwemimbo'e kwéry-pe Hesu.
* 19:4-5 Gn 2.24 * 19:18 Êx 20.13-16 * 19:19 Êx 20.12; Lv 19.18