23
Paul-ele artwe Jew akngerrepate itnenhe anthurre aremele atnerrele angkeke, “Ayenge-arle Jew arrantherre-arteke-arle! Ayenge-arle akwetethe-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrentye akngerre Re ayenge ilerlenge, alakenhenge anteme ayenge nhenhele tneme Ngkartenge arrwekele, apure-irretyakenhe.” Kele artwe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Ananias arritnyele awemele Paul alakenhe angkerlenge re uterneke artwe ikwere itwele-arle tnetyame renhe arrakerte atwetyeke. Kenhe Paul-ele renhe alakenhe angkerlenge awemele, re ikwere alakenhe angkeke, “Itne apeke ayenge atweme Ngkartele akenhe ngenhe atwirtnerlenge anteye-arle unte-arle urrtyirremele mwerre akwele anemenge. Unte itirreme tyerrtye areye akwele arratye-iletyeke. Kenhe unte akenhe angkentye Moses-kenheke akangkwe-irretyakenhe-arle, itnenhe ilemele ayenge atwetyeke, the akurne mpwaretyakenhenge-itanye.”
Artwe arrpenhe areye Paul itwele-arle tnetyame Paul ilteke alakenhe, “Iwenhenge-ame unte alakenhe angkeme? Unte alakenhe angketyale kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke.”
Paul itneke ingkirrekeke alakenhe angkeke, “Kweye! The itelaretyakenhe-arle aneke artwe yanhe arrenhantherrenhe-arle ileke ayenge atwetyeke-arle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye aneme. Ayenge-arle itirreke rarle artwe arrpenheke-athene-arle, tharle itelaremenge Moses-elarle intelhe-ileke ayeye anwerne-kenhenge, ‘Apale angketyale akngerrepate arrekantherrenheke!’ ” Exodus 22:28.
Paul-ele alhengke-areke arrpenhe areye Sadducee areye aneke arrpenhe areye akenhe Pharisee areye-arle aneke. Re itneke alakenhe angkeke, “Kake Jew atyinhe areye-awerne, ayenge kwenhe Pharisee aneme, atyenge-artweye-arteke arrenge-arrenge atyinhe areye-arlke-arteke. The itelareme Ngkartele-arle itethe-ilirtneme ilweke-arle areye. Arrantherre anteme ayenge akngetyemele ngkerneke nhenhe court-ele tnetyeke, ayenge-arle ilweke-arle areye-arle itethe-irrirtneme-akerte angkemenge ware.”
Paul-arle alakenhe angkekenge, Pharisee areye Sadducee areye-arlke akngakelheke imerte uthnerremele tyerrtye apeke-arle ilweke-arle-ngentyele itethe-irrirtneme ithwenge apeke. Itne ahele angkerreke Sadducee areye-arle itirrekenge tyerrtye-arle ilweke-arle-ngentyele uyarne itethe-irrirtneme. Itne itirreme anteye alkere-arenye areye, utnenge areyeke-arlke-arle arrangkwe aneme. Kenhe Pharisee areye akenhe itirreme ilweke-arle-ngentyele-arle arratye-arle itethe-irrirtneme, itne itirreme anteye alkere-arenye areye, utnenge areye-arlke-arle arratye anthurre aneme.
Itne anteme ahele-irremele arlkerreke. Pharisee arrpenheme angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe tnemele alakenhe angkeke, “Anwerne angkeme artwe nhenhe-arle akurne mpwaretyakenhe-arle. Alkere-arenye Ngkarte-kenhe apeke, irrerlknge lthane arrpenhe apeke-arle ikwere angkeke arratye kwenhe re angkeme.” 10 Yanhenge anteme itne awethe ahele irrerremele arlkerreke. Kele itne atwerretyeke irremele anteme, itne Paul-eke rakirretyame. Akngerrepate akenhe atere-irreke itne Paul alterreme-ketye. Re anteme thultye atningke ileke, “Iparrpe alhaye kwene nhakwe itne-arle atwerreme-werne imerte Paul arratelhe-ilemele nhenhe-werne akngetyemele.” Thultye itne arratye alakenhe mpwareke.
11 Ingwe ikwerele, akngerrepate Jesus apetyemele Paul itwele tneke imerte alakenhe angkemele, “Akwenpe anaye! Unte-arle tyerrtye Jerusalem-arenye areyeke atyenge-akerte ileke, unte Rome-werne anteme alhetyeke itneke atyenge-akerte iletyeke.”
Jew arrpenhe areye Paul atwetyeke angkerreme
12-13 Ingweleme arrpenhele anteme Jew atningke apurte-irremele tyele angkerreke nthakenhe itne Paul atwetyeke. Itne uternelheke, Ngkarte apayuthnemele itnenhe aretyeke, imerte alakenhe angkemele, “Anwerne merne arlkwetyakenhe, kwatye-arlke antywetyakenhe anetyenhe, Paul ilwetyeke-atwetye.”
14 Itne anteme alheke kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye-werne, Jew akngerrepate arrpenhe areye-werne-arlke ilelhetyeke nthakenhe-arle itne mpwareke, “Ngkartele anwernenhe aweke anwerne alhilerlenge anwerne-arle merne arlkwetyakenhe, kwatye-arlke antywetyakenhe anetyenhe, anwerne Paul irrerlknge atwetyeke-atwetye. 15 Anwerne ahentye aneme arrantherre artwe anyente yernetyeke, ayeye ilenhe-ilenhe, thultye akngerrepateke alakenhe urrtyirremele angketyeke, ‘Paul yernirtnaye Jew akngerrepate areye-werne. Itne kwenhe renhe awethe apayuthnetyeke ahentye aneme.’ Akngerrepate rarle renhe yernerlenge, anwerne ikwere akarelhetyenhenge renhe mpwepeke atwetyeke.”
16 Kele Paul-kenhe ampatyele akenhe aweke-arle itne angkerrerlenge re anteme alheke apmere thultye akngerrepate-kenhe-werne Paul-eke iletyeke. Apmere ikwere irremele re kwene-werne irrpenhemele renhe aretye-alheke imerte ikwere ayeye renhe ilemele.
17 Paul-elarle nhenhe aweke iperrele, re thultye anyenteke antangkemele alakenhe angkeke, “Artwe apmerrke nhenhe akngaye pwathe akngerre-werne, rarle ahentye anemenge ikwere ayeye akngerre iletyeke.”
18 Kele thultye rarle Paul-kenhe ampatye renhe arratye akngeke pwathe akngerre ikwere-werne. Re pwathe akngerre ikwere angkeke, “Artwe Paul arritnyele kwenhe ayenge ileke apmerrke nhenhe ngkwenge-werne akngetyetyeke. Re akwele ngkwenge ayeye iletyeke ahentye aneme.”
19 Artwe akngerrepate rarle Paul-eke ampatye renhe amultenge inemele akngeke imerte ikwere itweke arrernelhemele ikwere angketyeke apmere nterte-werne. Pwathe re anteme renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame unte atyenge iletyeke apetyeke?”
20 Kenhe Paul-eke ampatye re alakenhe-arle angkerlenge, “Jew areye tyele angkerretyame ngenhe ingweleme apayuthnetyeke Paul akngirtnetyeke Jew areye apurte-irrerrentye akngerre nhenge-werne. Itne urrtyirretyenhe itne-arle renhe awethe akwele apayuthnetyeke ahentye aneme nthakenhe-arle re irreke-akerte. Kele arratye anetyakenhe-arle, itne-arle ularele ware-arle ileme. 21 Itne-arle ngenhe apayuthnerlenge mpwaretyale, artwe 40-pele apeke atningke awethe apeke-arle alengke-iwelhewarremenge akarelhemele Paul atwetyeke re anpere alherlenge. Itne Ngkarteke alhileke itne-arle merne-arlke kwatye-arlke antywetyakenhe akwele anetyenhe itne Paul irrerlknge atwetyeke-atwetye. Artwe itne akenhe akare-arle-lherrirreme alakenhe mpwaretyeke, itne akarelheme unte thultye ngkwinhe areye uternetyeke renhe akngetyeke Jew akngerrepate itneke-werne. Itneke akangkwe-irretyale anaye!”
22 Pwathe akngerre re Paul-kenhe ampatye ikwere angkeke, “Unte arrpenhe areyeke ilelhetyale anetyeke unte-arle atyenge yanhe-akerte iletyeke apetyeke.” Re anteme apmerrke renhe yerneke.
Thultye areyele Paul akngeme pwathe Felix-werne
23 Thultye nhengele anteme thultye arrpenhe atherreke antangkeke re imerte ikwere-atherre angkemele, “Alherremele antangkaye thultye 200-peleke itne nhenhenge-ntyele lyete ingwele alhetyeke apmere Caesarea-werne. Imerte ikngwemele thultye 70-pele nanthe-akerte, thultye 200-pele arrpenhe areye-arlke irrtyarte-akerte. Thultye itnenhe ilaye apurte-irretyeke anwerne lyete ingwele 9 o’clock alherlte-iwetyenhenge. 24 Nanthe arrpenhe areye-arlke inaye atnyenemele Paul utyernetyeke renhe mwerre akwete akngetyenhenge itethe akwete atnyenemele akngerrepate Felix-werne.”
25 Re pipe itnekenge yerneke alakenhe intelhe-ilemele:
26 “Yewe, Felix, unte kwenhe alartetye akngerre anthurre! The Claudius Lysias-le ngkwenge pipe nhenhe intelhe-ileme, the nhenhe mwerrantye anthurre ngkwenge intelhe-ileme. 27 Ayenge ahentye aneme unte ayeye nhenhe mwantye anthurrele awetyeke. The ngkwenge yerneke artwe nhenhe Paul, Jew areyele-arle renhe arntwirrkemele atwetyeke anekenge. Kenhe the akenhe aweke artwe nhenhele-arle akwele pipe Rome-ngentyele atnyeneme, ayenge anteme thultye atyinhe areye-akerte alheke renhe itetheke mpwaremele inerle-alpetyeke itne-ketye. 28 Ayenge-arle ahentye aneke awetyeke nthakenhe-arle Jew areye ikwere angkerretyame nthakenhe-arle re akurne apeke mpwarekeke. The anteme renhe akngeke Jew akngerrepate areye-werne apayuthnetyeke nthakenhe irretyeke. 29 The aweke Jew akngerrepate areyele artwe nhenhe apayuthnerlenge iwenhe-iwenhe apeke renhe, re itneke angkirtneke. Itne ileke rarle akwele iwerre Jew areye-kenheke apale angkeke. Kenhe Paul-ele akenhe iwenhe apeke akurne mpwaretyakenhe-arle angkentye Rome-nge ularre. Anwerne akenhe renhe atwetyale anetyeke-arle jail-ke akwernemele. 30 Ayenge ingwe ikwerele inteke arlte arrpenhele anteme atyenge itne ileke Jew areyele-arle akwele renhe atwetyenhe nterte-ntertele ware, the anteme renhe ngkwenge-werne iparrpe yerneme. The ileke Jew renhe-arle ilperneme areyele ngkwenge iletyeke nthakenhe-arle re irrekeke.”
Alakenhe-arle re pipe-ke intelhe-ileke imerte itnekenge yernemele.
31 Thultye areyele mpwareke nthakenhe-arle akngerrepate itnekenhele itnenhe ileke. Ingwe ikwerele itne Paul inemele akngeke ingwe-athnele apmere Antipatris-werne. 32 Arlte arrpenhele anteme, thultye ingke-arle alheke areye apetyete-alpeke Jerusalem-werne, kenhe thultye nanthenge areye akenhe Paul-enge-arle alheke. 33 Kele Paul-nge-arle nanthenge alheke areye Caesarea-ke irremele itne akngerrepate Felix pipe renhe antheke, Paul-arlke itne renhe iltye antheke. 34 Pwathe re pipe renhe aremele alakenhe angkeke Paul-eke, “Nthenhe-arenye-ame unte?” Paul akenhe angkirtnerlenge, “Ayenge-arle Cilicia-arenye-arle.” 35 Pwathe re nhenhe awemele alakenhe angkeke, “Ngenhe-arle ilperneke areye apetyerlenge nhenhe-werne, the itnenhe-urrke awetyenhe itne ngkwenge-akerte angkerlenge. Aweke-arle iperre anteme ayenge itirreme nthakenhe ngenhe iletyeke.” Re anteme thultye ikwerenhe areye ileke Paul arntarnte-aretyeke apmere akngerre Herod-kenhele. Apmere akngerre re aneke jail-arteke.